| ||||
Jeg unngår dagslys, folk og gatelarm her inne. Livet selv blir bare spredte glimt igjennom glipen i de tette gardinene som dekker glass og karm. Men byen lever, hverdagstravel, varm. Jeg skimter sykler, handleposer, svette avisbud, barnevogner, sommerlette små skjørt - og par som smiler, arm i arm... Det burde være kveld og regnværsgrått der ute. Sola skulle ikke skinne og gi slik glød i karm og vindusrute. Da ville glasset glinset kaldt og vått og bare speilet det som er her inne, mens verden ble velsignet lukket ute. | ||||
|