| Rimformer |
Versekunst: Verseføtter Av Per Einar Jensen | Versemål |
| Troké | Jambe | Daktylos | Anapest | Andre verseføtter |
|
Versefot er en betegnelse på den minste rytmiske (metriske) enheten i et dikt, og kan sammenlignes med hver enkelt "takt" i et musikkstykke. Verseføttene brukes med andre ord til å definere hvilken rytme diktet har, og verseføttene som sådan er satt sammen av kombinasjoner av trykktunge og trykklette stavelser. (En trykktung stavelse er den stavelsen man legger trykket på når man uttaler et ord - som f.eks. store, fortvilet, paragraf osv.).
Det finnes forskjellige typer verseføtter, og de fire viktigste er troké, jambe, daktylos og anapest. Det som skiller de forskjellige verseføttene fra hverandre er antall og plassering av trykktunge (trykksterke) og trykklette (trykksvake) stavelser. Under følger en oversikt over de forskjellige verseføttene, og i de enkelte eksemplene blir de trykktunge stavelsene markert med blå skrift, mens de trykklette forblir umarkerte: Troké Troké vil si at en trykktung stavelse blir etterfulgt av en trykklett (tung-lett). Ei verselinje som består av trokéer får en temmelig "streng" rytme, ettersom trykket umiddelbart faller på den første stavelsen, og deretter går det "slag i slag" med vekslinger mellom enkeltvise lette og en tunge stavelser gjennom hele linja.
I dette eksemplet består alle linjene av fire trokéer, men i andre og fjerde linje er den siste, trykklette stavelsen tatt bort, slik at disse verselinjene ender trykktungt istedenfor trykklett. Slike avkortninger av den siste trokéen i ei linje er både vanlig og høyst tillatt, og de nevnte linjene får dermed en såkalt "katalektisk utgang". Jambe Jambe vil si at en trykklett stavelse blir etterfulgt av en trykktung (lett-tung). I likhet med trokéen gir dette en nokså "streng" rytme, med vekslinger mellom enkeltvise lette og tunge stavelser hele veien. Men siden jambiske linjer åpner med en trykklett stavelse (i motsetning til trokéens trykktunge åpning) får de allikevel en litt "mykere" og mer anvendelig rytme enn de mer "hamrende" trokéiske linjene. Og så er da også jamben den versefoten som er aller mest brukt av diktere opp gjennom tidene (de fleste dikt på bunden form har faktisk en jambisk rytme).
I dette eksemplet består hver verselinje av fem jamber, men første og tredje linje har i tillegg en ekstra, trykklett stavelse på slutten av linja (i linjas utgang). På samme måte som det er vanlig å ta bort den siste, trykklette stavelsen på slutten av trokéiske linjer, er det både vanlig og fullt tillatt å legge til en ekstra, trykklett stavelse på slutten av jambiske linjer. Daktylos Daktylos (eller bare daktyl) vil si at en trykktung stavelse blir etterfulgt av to trykklette (tung-lett-lett). Dette gir en mer melodiøs rytme enn det som er tilfelle med jamber og trokéer, som jo kun består av to stavelser hver. Disse to verseføttene gir derfor en noe "knappere" rytme, som i sin tur er mer lik vanlig tale, mens daktyler (og anapester) gir en mer malende og "sangpreget" rytme.
Verselinjene i dette eksemplet består av tre daktyler, pluss en troké på slutten av første og tredje linje, og en avkortet troké på slutten av andre og fjerde linje. Å kombinere verseføtter i ei og samme verselinje på denne måten er forholdsvis vanlig, men det er fortrinnsvis kombinasjonen troké-daktyl og jambe-anapest som fungerer best med tanke på å få til en fin rytmeflyt. Anapest Anapest vil si at to trykklette stavelser blir etterfulgt av en trykktung (lett-lett-tung), og i likhet med daktylos gir anapest en svært så melodiøs rytme. Men mens daktyl-rytmen gjerne blir nokså "streng og høytidelig", blir gjerne anapest-rytmen noe mer "hoppende og dansende":
Her består alle linjene av tre anapester, bortsett fra tredje linje, som består av fire. I slike anapest-linjer er det for øvrig ikke uvanlig å føye til en ekstra, trykklett stavelse på slutten av linja - på samme måte som i jambiske linjer. I nettopp dette eksemplet slutter imidlertid alle linjene med en trykktung stavelse. Andre verseføtter I tillegg til de fire nevnte verseføttene finnes det også flere andre. Disse er riktignok ikke så vanlige som de fire ovenstående, men her følger iallfall en oversikt:
Ordet jambe er en troké Ordet daktylos er en daktylos Ordet anapest er en anapest |