| ||||
Hun har et rom, to spinkle barnesenger, et forheng, bord og stoler og en flat madrass på gulvet. Under ligger penger til medisiner, husleie og mat. Bak hodeputen gjemmer hun en liten, men velbrukt bibel. Det er håp i den. For Gud er stor, hun selv er bare sliten nå som det går mot arbeidsnatt igjen. Hun legger sminke, strammer skjørtet, pynter på håret, retter blusen, blotter hud og gjør seg til en vare menn kan glo på og eie for en stund, for noen mynter. I morgen ber hun nok en bønn til Gud - det eneste hun har igjen å tro på. | ||||
|