| ||||
Tross pubens mange tomme stoler endte jeg opp ved dette bordet lengst her inne, i halvmørk tilflukt, drevet hit av minnet om deg og hvert forbudte savn du tente. Mens glasset tømmes skribler pennen kjente klisjéer ned på blokka; strofer stinne av fraser ā la "Ble den skutt i blinde, den uhellssvangre pilen Amor sendte?" Der ute er det formiddag og sol som skinner mildt på mengdenes besvær med alt de må - men ikke alltid vil. Her inne mørkner verden på en stol mens nye ølglass kaster gylne skjær på blokka, der en ny sonett blir til. | ||||
|