| ||||
Hun sitter bortved vinduet, og dét er alt hun gjør. Hun venter, bestemor. Hun venter ennå dem som var ombord i "Havtind" første mars i åttitre. Og snille pleiersker forstår, og henter fram wienerbrød - og noen trøstens ord. Men bestemor er opptatt nå. Hun venter... | ||||
|