| ||||
De stilte diagnosen, og vi gikk fra vond og slitsom uvisshet til denne tilværelsen av hjelpeløse blikk og ukjent angst vi nå fikk lært å kjenne. De fjernet venstre bryst! Så ble det kveld. Da gråt vi. Ord ble fattige og stive. Mens du gråt over tapet gråt jeg selv av lykke - over at du var i live. | ||||
|