| ||||
Nå hviler havet etter stormens jag, og spredte skvulp har avløst ville brott som veltet inn, slik stormkvass sjø har slått mot nakne strender, helt fra første dag. De hamrer ofte, havets tunge slag, men været klarner alltid opp, så smått. Nå hviler havet etter stormens jag, og spredte skvulp har avløst ville brott. Når kjærlighet er løyet til et drag av kjølig bris der heftig storm har stått, er mye tapt og svunnet hen for godt. Og tanken slår meg, fylt av ubehag: Nå hviler havet etter stormens jag. | ||||
|