| ||
Da draugen skrek med stormens kor fortvilte alle mann ombord, for der, i uværsnattas kav, lå nok et skip og pløyde hav, med revnet seil og brukket ror. Vi ba for skipet, tryglet, svor og sverget, dyrt, med store ord, ved selve Skriften - hver bokstav - da draugen skrek. Kapteinen vår stod myndig, stor, men stirret dødningblekt mot nord, mens stemmen messet, hul og lav: "For sent! Det skipet får sin grav i natt - slik vi fant vår i fjor, da draugen skrek." |
| Draugen = sagnfigur fra kyst-Norge. Når han viste seg for fiskere i havsnød, eller når de hørte ham skrike, var det et varsel om forlis og død... |
|